Behovet for ehelse-innovasjon   

Det er mange utfordringer innen helsetjenester i Norge. Innovasjonsstrategien til Helse Vest prioriterer 5 områdert:

1 Psykisk helse og rusbehandling

(Omsettes) Forventet levetid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser – ofte i sammenheng med rusavhengighet – er omkring 20 år kortere enn for befolkningen for øvrig. Nesten 60 prosent av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer som i stor grad kan forebygges5. Brukerne mener at skillet mellom det psykiske helsevernet og den somatiske delen av spesialisthelsetjenesten er for stort. Det er naudsynt med innovasjonar som medverke til heilskapleg behandlingsforlaug, betre ressursbruk og brukarmedverknad.

2 Personar med kroniske tilstand

(Omsettes) Selvbetjeningsteknologi og bedre tilrettelagt informasjon vil gjere at pasienter kan mestre egen helse og behandling i langt større grad enn i dag, spesielt gjeld dette pasienter med kroniske tilstand. Pasienten vil være en aktiv pådriver i forebygging, diagnostisering, utredning, behandling og rehabilitering. Denne utviklingen vil få store konsekvenser for hvordan sykehusene bygges, organiseres og drives i årene som kommer6. Utvikling av sensorteknologi og pasientenes mulighet til å foreta egne målinger gjør at mestring i dagliglivet kan bedres for en rekke kroniske tilstander. Det er godt dokumentert at når pasienten får delta aktivt, gir det bedre resultater ved høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, multippel sklerose og psykiske lidelser.

3   Medisinsk behandling av høg kvalitet

(Omsettes) Bedre kvalitet og pasientsikkerhet er eit sentralt mål. Pasientene skal kunne være sikre på at tjenestene dei vert tilbydd er trygge og av god kvalitet. Medisinsk forskning og innovasjon bringer fram nye behandlingsmuligheter, legemidler og medisinsk utstyr i stort omfang og høyt tempo. Det er eit mål at Noreg er med å utviklar framtidas helseteneste og framtidas behandling. Da krev det høg kompetanse, ny tenking både når det gjeld diagnostikk, medisinsk behandling og oppfølging.

(Omsettes) Veksten fram mot 2030 vil i første rekke komme for somatiske tjenester på grunn av økningen i store sykdomsgrupper som rammer de eldre.

4 Betre samhandling med kommunane

Mål for Helse Vest • Brukarar og pasientar opplev ein heilskapleg behandlingsgang der behandling og naudsynt informasjonsutveksling mellom ulike aktørar fungerer saumlaust. • Enkel og sikker tilgang til pasient- og brukaropplysningar gjennom heile behandlingsgangen, uavhengig av kor i landet pasienten og brukaren vert sjuk eller får behandling.

Endring i demografiske forhold gjer at kommunane vil stå overfor store utfordringar for å møte morgondagens helse- og omsorgsbehov. I dei komande tiåra vil ein større del av helse- og omsorgstenestene bli utført i kommunane, sjukdomsbiletet vil bli meir samansett, og pasientar vil bli tidlegare utskriven frå sjukehusa. Mange utfordringar er knytt til informasjonsutveksling mellom nivåa i helsesektoren.

Mykje innovasjon vil framover skje gjennom at pasientar kan delta meir direkte i eigen behandling bl.a. gjennom bruk av digitale hjelpemidlar som app’s, heimebaserte tenester og ulike former for målingar av helsedata på bærbare mediar. For mange av disse innovasjonane vil kommunehelsetenesta eller fastlege vere ein naturlig samhandlingspart, også når initiativa til innovasjonen kjem frå sjukehusa. Spesialisthelsetenesta må ta ansvar for at det er eit tett samarbeid om utvikling av slike løysingar, til pasientens beste, slik at pasienten skal oppleve ein mest mulig saumlaus interaksjon mellom nivåa.

Mange innovasjonar skjer i dag som følgje av prakiske samhandlingstiltak mellom nivåa – ofte i småskala, innan eit avgrensa pasientområde og basert på initiativ for ldsjeler. For dette område er det et stort behov for å identifisere gode innovasjoner, å løfte dem videre frem, og å simulere til bredding i andre pasientpopulasjoner eller andre helseforetak

Det er viktig å få på plass ei meir samla offentleg IKT-utvikling for helse og omsorg gjennom heile pasientgangen. IKT-plattformar som pasient- og journalsystem, må forutan å understøtte det daglege arbeidet, vere tilrettelagt for elektronisk samhandling, både vertikalt mot kommunehelsetenesta og horisontalt innad mellom dei ulike føretaka. Dette er ein heilt nødvendig føresetnad for god samhandling og for den heilskaplege pasientgangen. Derfor trengs det klare forventningar om at leverandørar nyttar opne IKT-plattformer som skal mogleggjere sikker datautveksling mellom brukar/pårørande, fastlege, sjukehus, omsorgspersonell mv.7

Tiltak: • Etablere felles informasjonsløysingar med kommunar, kor aktuell pasientinformasjon vert delt framfor å sendas – og kva slags tekniske endringar som vert kravd for å få dette til. • Etablere eit nettverk av sentrale institusjonar og kommunar, med mål om å betra informasjonsflyten og eventuelle overgangar mellom behandlingsaktørar. • Betre rettleiing av kommunar, ved å gjere tilgjengeleg intern undervising og eLæring. • Vurdere kva for tiltak som vert kravt i samarbeidsavtalane med kommunane for å auke bruken av informasjonsdeling. • Ved innovasjoner innen dette felt, er det viktig at primærhelsetenesta vert invitert inn for deltaking på et tidlig tidspunkt og i en hensiktsmessig form • Systematisk implementering og bredding av innovasjonar

5 Effektiv ressursbruk

(Omsettes) Framskrivningar frå SSB visar at behovet for fleire helsepersonell er størst for Helse Vest i åra framover. I tillegg har dei regionale helseføretaka identifisert vel 20 medisinske spesialiteter som

sårbare, mellom anna på grunn av stor naturlig avgang og behov for å erstatte de som er pensjonert, og på grunn av utvikling i tenestetilbodet og innsatsområder som er prioritert.

Helseføretaka har eit stort ansvar for å sikre tilstrekkelig og kompetent personell, men ein kan ikkje berre auka talet på tilsette. For å sikre berekraftig økonomi og effektiv ressursbruk er det behov for enda meir innovasjon i endra arbeidsmåtar og teknologi for å møte framtidige behov.

Det er naudsynt å stimulere til innovasjon innan nye arbeidsformer, mer bruk av ambulering, tverrfaglige team og teknologiske løsninger som telemedisin og ekonsultasjoner. Dette vil bedre tilgjengeligheten for pasientene, og bidra til at helsepersonell og ressurser kan benyttes bedre. Større fleksibilitet med hvor og hvordan spesialisthelsetjenestene leveres vil også styrke samarbeidet med kommunale helse- og omsorgstjenester.

Strategi

I januar 2017 kom Helse35 –  strategi for Helse Vest fremover.

Målene i strategien er
› Trygge og nære helsetenester
› God samhandling og effektiv ressursbruk i heile pasientforløpet
› Aktiv pasientdeltaking og heilskapleg behandling
› Ein framtidsretta og innovativ kompetanseorganisasjon

Premisser

Flere premisser ligger til grunn i strategien:
› jobbe for å utvikle pasienten sin helsetjeneste
› dekke alle de fire hovedoppgavene våre: pasientbehandling og diagnostikk, utdanning, forskning og opplæring
› utøve samfunnsansvaret vårt på ein rettvis måte
› fornye, forenkle, standardisere og forbetre
› auke pasienttryggleiken, forbedre kvaliteten og unngå variasjon
› gjere helhetlige prioriteringer basert på faglige vurderingar og vedtatte kriterium
› styrke tjenestene innenfor rusbehandling og psykisk helsevern
› bedre oppgåvedelinga og samhandlinga mellom yrkesgrupper, fagområder og organisasjoner
› sikre berekraftige fagmiljø, god struktur og formålstjenleg arbeidsdeling
› utdanne, rekruttere og nytte helsepersonell med rett kompetanse
› fremdeles være opptatte av helse, bærekraftig miljø og trygghet(HMS)
› være aktive og framtidsretta når vi utvikler og bruker ny teknologi
› spele på lag og ha ein open og god kommunikasjon mellom medarbeidare og ledere der en legger vekt på samspill og gjensidig tillit
› bygge finansiell styrke, økonomisk bærekraft og handlingsrom

Nasjonal Helse og Sykehusplan

Helsestrategien i Helse Vest bygger på Nasjonal helse- og sykehusplan

%d bloggere liker dette: