Tom VorPust, 77

PasientID: 371d827c-5d12-4b99-a167-94d81cfa9421
Kjønn: Mann
Fødselsnummer: 110642 24098
Gateadresse: Trippestadlia 18
Postnummer/sted: 5119 Ulset
Sosial status: Gift
Livstilstand: Redusert av KOLS.

Livssituasjon:

Har i mange år slitt med tungpust og energimangel, og fikk i 2008 diagnosen KOLS, Kronisk Obstruktiv LungeSykdom. Han har gjentatte sykehuskrevende infeksjoner og blir hemmet i pusten ved lett fysisk aktivitet. Lungefunksjonstester viser store begrensninger i pusten og hans kroniske lungesykdom betegnes som alvorlig. Tom bruker oksygen hjemme, 1 l på dag/natt og 2 l under fysisk aktivitet. Han har i tillegg til bronkieutvidene medisin også saltvannsinhalasjoner på forstøverapparat. Dette for å gjøre slimet i luftveiene tynnere og lettere å få opp. Fordi Tom har så hyppige forverringer er han også satt på kombinasjonspreparat i tillegg til de vanlige inhalasjonene sine. Han tar influensavaksine hvert år.

Han bor hjemme og kommer seg sjelden ut av huset. I hovedsak tilbringer han sin tid foran fjernsynet og nettbrettet/telefonen. Bor i 2. etasje i lavblokk, og har fått trappeheis for å lette forflytningen. Føler seg ofte tappet for krefter, men noen dager er verre enn andre. Han får jevnlig akutte forverringer med «anfall» der det blir vanskelig å puste. Han tar da bronkieutvidende medisin med spray på kammer og venter på at det skal gå over. Dette oppleves som svært dramatisk for både han og ektefelle.

Strever med å gjennomføre daglige gjøremål og får hjelp av konen når det er nødvendig, i stell, matlaging og medisinering.  Han har hatt en dramatisk vektnedgang de siste 2 årene. Dette skyldes økt energibruk når han puster og vansker med næringsinntak pga pustebesvær. Han får næringsdrikker for å hindre ytterligere vekttap. Etter innleggelse har hjemmesykepleie som hjelper han å ivareta personlig hygiene. Har også dusjehjelp 1 gang hver 14 dag.  Får hjelp til handling og andre gjøremål av sine 2 voksne sønner og ektefelle.

Han har deltatt på lungerehabilitering med trenings- og mestringsøvelser. Han savner derimot fellesskapet dette ga han og syns det har vært svært vanskelig å bruke det han har lært i etterkant da han føler seg alene om å følge opp tiltakene.

Sliter i perioder med engstelse, bekymringer og nedstemthet. Han tenker da på at livet nærmer seg slutten og er redd for at han skal bli kvalt.

Behov

Tom blir veldig urolig og redd når han opplever at det blir vanskelig å puste. Han og ektefellen har behov for teknikker som kan hjelpe ham til å mestre «anfallene». Det ender ofte med at hans kone ringer etter ambulanse.

Han har problemer med å få opp slim, og ønsker seg teknikker som kan lette slimmobiliseringen. Han får ofte muntlig informasjon og veiledning av fysioterapeut når han er innlagt på sykehus, men synes det er vanskelig å huske når han står midt i situasjonen. Savner mer informasjon, og verktøy han kan ta i bruk for å dempe plagene. Det blir mye ineffektiv hosting og harking som tar mye energi og krefter.

Tom ønsker seg et sosialt nettverk hvor han ha litt kontakt med andre på sine egne premisser. Han har mistet mye av nettverket sitt pga. isolasjon grunnet sykdommens utvikling de siste 2-3 årene.

Han kjenner at den reduserte matlysten og det begrensede matinntaket hans også preger energien og aktivitetsnivået hans, og er klar over at han burde få i seg mer næring.

Han savner samtaler med helsepersonell både rundt behandling og for å lette tanker omkring livets slutt. Han kunne tenkt seg en fast kontakt som han kan ringe til ved behov.

Helsetilstand:
J44.9     Kols
J43         Emfysem
J96.1     Kronisk respirasjonssvikt
R05        Hoste
R64        Kakeksi
R53        Uvelhet og tretthet

Diagnoser:

DIAGNOSE 1:
HelseproblemID: 54
DiagnoseID: 233
DiagnoseKode: J44.9
DiagnoseKategori: Annen spesifisert kronisk obstruktiv lungesykdom, grad D
Diagnosedato: 13.11.2008
PasientDiagnoseKommentar: Spirometri viser at pasienten har en lungefunksjon under 50 %. Han har hatt flere enn 1 forverring det siste året og angir å være så tungpusten at han ikke kommer seg ut av huset, eller blir tungpusten ved på- og avkledning.
PasientDiagnoseAnsvarlig: Kent Salem, Østfold sykehus, Lunge

DIAGNOSE 2:
HelseproblemID: 54
DiagnoseID: 151
DiagnoseID: J43
DiagnoseKategori: Emfysem
Diagnosedato: 13.11.2012
PasientDiagnoseKommentar: Pasienten har vært i CT som viser emfysemblærer og diagnosen understøttes av diffusjonsmålinger.
PasientDiagnoseAnsvarlig: Kent Salem, Østfold sykehus, Lunge

DIAGNOSE 3:
HelseproblemID: 54
DiagnoseID: 152
DiagnoseID: J96.1
DiagnoseKategori: Kronisk respirasjonssvikt
Diagnosedato: 13.11.2016
PasientDiagnoseKommentar: Blodgasser viser at pasienten får for lite oksygen når han puster. Anbefalt bruk er minimum 16 timer i døgnet.
PasientDiagnoseAnsvarlig: Kent Salem, Østfold sykehus, Lunge

Symptomer:

Symptom 1:
HelseproblemID: 54
SymptomID:  116
SymptomKode:  R05 Hoste
PasientSymptomKilde: Lege Fred E. Lie
PasientSymptomBeskrivelse: Pasienten har strevd med hoste og slim i mange år som følge av sin lungesykdom. Disse plagene forverres ved infeksjon.
PasientSymptomRegistrertDato 01.08.2018

Symptom 2:
HelseproblemID: 54
SymptomID:  118
SymptomKode:  R64 Kakeksi
PasientSymptomKilde: Lege Fred E. Lie
PasientSymptomBeskrivelse: Pasienten er avmagret og kraftløs med sterkt redusert allmenntilstand som en følge av sin lungesykdom. Han har hatt et stort vekttap de 2 siste årene.
PasientSymptomRegistrertDato: 01.08.2018

Symptom 3:
HelseproblemID: 54
SymptomID:  119
SymptomKode:  R 53 Uvelhet og tretthet
PasientSymptomKilde: Lege Fred E. Lie
PasientSymptomBeskrivelse: Pasienten er utmattet og sliten da han bruke mye energi på å puste. Dekondisjonering forsterker dette.
PasientSymptomRegistrertDato: 01.08.2018

Kontakt med helsevesenet:

Kontakt 1:
KontaktID: 261
HelseproblemID: 54
KontaktOrgEnhet: Lungepoliklinikken, Haukeland
KontaktOrgEnhetTelefon:  55978500
KontaktÅrsak: Henvist av fastlege
KontaktType: Konsultasjon
KontatktStart: 01.08.2018 14:20
KontaktSlutt: : 01.08.2018 15:00
KontaktStatus: Avsluttet
KontaktFormalitet
KontaktTvang
KontaktTransport: Kjøres av ektefelle
KontaktAnnenOpplysning: Pasient er inne 2 ganger pr år på kontroll på sykehuset. Her tar han blodgasser, gangtest, spirometri og gjennomfører spørreskjema om hvordan pusten begrenser han. Dette ble fast rutine etter at han fikk hjemmeoksygen.

 Kontakt 2:
KontaktID: 262
HelseproblemID: 54
KontaktOrgEnhet: Fastlege
KontaktOrgEnhetTelefon:  55978500
KontaktÅrsak: Kontroll etter innleggelse i sykehus
KontaktType: Konsultasjon
KontatktStart: 01.10.2018 14:20
KontaktSlutt: : 01.10.2018 15:00
KontaktStatus: Avsluttet
KontaktFormalitet
KontaktTvang
KontaktTransport: Kjørt av ektefelle
KontaktAnnenOpplysning: 4 uker etter innleggelse tar pasienten kontakt med fastlegen etter anbefalinger fra sykehuset. Fastlegen tar en medikamentgjennomgang og vurderer sammen med pasient og kona om han har begynt å komme til hektene igjen.
Han får også den årlige influensavaksinen her.

 Kontakt 3
KontaktID: 263
HelseproblemID: 54
KontaktOrgEnhet: Intensiv avd, Haukeland
KontaktOrgEnhetTelefon:  55978500
KontaktÅrsak: Ektefelle ringer alarmsentralen etter at pt i lengre tid har vært økende tung i pusten og får et akutt anfall med pustebesvær.
KontaktType: Akutt innleggelse
KontatktStart: 01.09.2018 14:20
KontaktSlutt: : 04.09.2018 15:00
KontaktStatus: Avsluttet
KontaktFormalitet
KontaktTvang
KontaktTransport: Ambulanse
KontaktAnnenOpplysning: Lungebetennelse, økende respirasjonssvikt. Legges på pustemaskin med maske kortvarig på intensiv avd for å få hjelp til å puste.

Hendelser

Hendelse 1:
HendelsesID: 67
HelseproblemID: 54
HendelseType: Lungebetennelse. Pasient har i lengre tid har vært økende tung i pusten, hatt mer slim og følt seg slappere enn vanlig.
HendelseTidspunkt: 20.12.2017
HendelseSted: Øyrane torg
HendelsesBeskrivelse: Pasient ble hentet av ambulanse etter ektefelle kontaktet alarmsentralen grunnet akutt anfall med alvorlig pustebesvær.
HendelsesInnringer: Sam Aritan
HendelsesTiltakstype: Transport legevakt, hvor pasient legges inn på intensiv avd med økende respirasjonssvikt. Han legges kortvarig på pustemaskin på maske for å få hjelp til å puste og kommer seg gradvis igjen.

 

Kols– Kronisk obstruktiv lungesykdom
Les mer på Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke

Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon.

Årsak

Over 80 % av KOLS-syke er eller har vært røykere

En kronisk betennelsesreaksjon skader bronkiene og vevet i lungene. Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som ikke trener, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket.Røyking er den vanligste årsaken til kols. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Over 80 % av de som har kols røyker eller har røkt.Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og innsnevringer av luftveiene.

Andre årsaker til kols kan være:

  • luftforurensning i arbeidsmiljøet fra støv, røyk, gass og damp
  • astma i barnealder
  • hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at sykdommen utvikler seg
  • arvelige faktorer spiller også inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen

Alfa1-antitrypsinmangel
En arvelig betinget enzymmangel, alfa1-antitrypsinmangel, kan føre til ødeleggelse av de små luftblærene (emfysem), sviktende lungefunksjon og kols.

Eksponering for mye støv og røyk fører til at skadene utvikler seg raskere. Denne typen kols utgjør ca. 1 % av alle tilfellene. Det er gjerne denne formen for kols viser seg i yngre alder enn det som eller er vanlig for kols.

Symptomer

De første symptomene og plagene ved kols er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon.

Tungt å puste
Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta. Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Særlig blir det tungt å puste ut.

Forskjellen på kols og astma
Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Derfor er det viktig å oppsøke lege for å ta en lungefunksjonstest. Pasienter med astma har økt risiko for å utvikle kols, men en ren astma regnes ikke som kols. Dersom astma-medisiner ikke lenger har den effekten som er forventet, kan det skyldes at astma-sykdommen har blitt kronisk eller utviklet seg til kols.

Uførhet og hjertesvikt av kols

Pasienter med etablert kols blir ofte verre når de ligger, og de må ofte sitte delvis oppreist for å få sove. I de tilfellene hvor sykdommen utvikler seg til svært alvorlig kols, kan pasientene plages med for lite oksygen, og dette kan også utløse hjertesvikt.

Graden av kols varierer fra ukompliserte til mer alvorlige tilstander med betydelig nedsatt funksjonsevne og uførhet.

Behandling

  1. Forebygge luftveisinfeksjoner. Medisiner som reduserer risikoen for infeksjoner. Det er vanlig med en årlig influensavaksine, og for de fleste med kols, en vaksine hvert tiende år mot pneumokokker. Pneumokokker er bakterier som kan gi alvorlig lungebetennelse. På den måten kan man forebygge livstruende forverringer.
  2. Lette pusten. Medisiner som utvider bronkiene og gjør det lettere å puste. De kalles korttids- eller langtidsvirkende beta-2 stimulatorer.
  3. Dempe slimproduksjon. Inhalasjonssteroider, kortison, kan brukes for å dempe slimproduksjon og hevelse i slimhinnene, dersom man har kols og hyppige luftveisinfeksjoner/forverrelser. Dette brukes gjerne sammen med beta 2-stimulatorer i såkalte kombinasjonspreparater.

Mange pasienter opplever også bedring ved hjelp av medikamenter som gjør slimet mer lettflytende og dermed lettere å hoste opp.

Langtids oksygenbehandling (LTOT)

Ved langtkommen og alvorlig kols, der lungene ikke lenger klarer å forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen, kan det være aktuelt å bruke oksygentilskudd hjemme.

Dette er aktuelt hos pasienter som ikke røyker, når oksygeninnholdet i blodet går under en viss grense. Noen pasienter vil trenge oksygentilskudd under bilkjøring eller på lengre flyreiser.

Rehabilitering

For mange Kols-pasienter vil det ikke være nok med enkelttiltak, som medisiner eller råd om trening. De trenger et koordinert og helhetlig tilbud og vil ha god nytte av rehabilitering.  For noen pasienter kan et opphold ved et rehabiliteringssykehus eller -senter være aktuelt.

Trening, røykeslutt, ernæringsveiledning, egenbehandling og psykososial støtte er fem viktige elementer i et lungerehabiliteringsprogram.

Mestring og egeninnsats ved kols

Mestring av hverdagen gjennom fokus på trening og kosthold, er en viktig del av behandlingen.

Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på sykdommen. Mange tror det er farlig å trene, men jevnlig trening gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad.

Les også: Alle med kols kan trene!

Mange kolspasienter rammes av angst og depresjoner, og isolerer seg lett fordi de ikke orker så mye som før. Trening har stor dokumentert effekt også i forhold til psykisk helse.

Et sunt og næringsrikt kosthold er viktig for kolspasienter. Det forebygger infeksjoner i lungene, det gir energi og det bidrar til å holde vekten stabil.

Les mer på Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke 

%d bloggere liker dette: