Helle Dussen, 52
Psykologspesialist med hovedfelt psykisk sykdom hos utviklingshemmede

Livssituasjon:

Helle har i 20 år jobbet med utviklingshemmede både i primær- og spesialisthelsetjeneste. Hun har spesialisert seg på utviklingshemmede som også har psykiske utfordringer. Disse pasientene fungerer typisk forholdsvis godt i dagliglivet, men kan ha nedsatt språkforståelse og språkuttrykk. De har behov for varierende grad av veiledning og støtte i det daglige. Kognitive vansker kan gjøre det vanskelig å formidle tanker og følelser.

Helle elsker jobben sin, og føler at han gjør en god jobb. Hun setter sin ære i å «se» hver enkel pasient. Målet er alltid å bidra til å gjøre livet lettere for sine pasienter. Men med sin lange erfaring har Helle sett svakheter ved noen av standardmetodene som benyttes når hun skal utrede psykiske lidelser. Hun opplever ofte å komme til kort i å avdekke hva pasientene egentlig sliter med. Metodene oppleves som lite tilpasset til pasientgruppen, da de gjerne er skjemapregete og har mye tekst med vanskelige ord. Mange i pasientgruppen har problemer med å tidfeste når vanskene begynte og hvor lenge de har vart. Pasienter som fungerer svakere, som de med moderat utviklingshemning, er standardmetodene så lite egnet at pårørende eller nærpersoner som regel må være med eller gjennomføre hele undersøkelsen på pasientens vegne. Konsekvensen, er Helle redd for, kan være at diagnoser som stilles er mangelfulle eller direkte gale.

Helle opplever også at pasienter i denne kategorien ikke fanges opp, fordi terskelen til å ta dette opp i helsetjenesten er høy. Mange pasienter blir avvist i spesialisthelsetjenesten. Andre pasienter får oppfølging i avdelinger hvor det er lite kompetanse på psykiske lidelser.

Behov:

Helle har behov for å være tryggere på diagnosene som stilles på lettere utviklingshemmede med psykiske utfordringer. Hun har behov for å sikre at denne pasientgruppen skal få riktig behandling og oppfølging. På bakgrunn av sin lange erfaring på området, opplever Helle at det er behov for et kartleggingsverktøy som i større grad tar hensyn til kognitive problemer og utfordringer rundt språkforståelsen. Mindre tekst og større bruk av illustrasjoner, videoer og bilder mener hun kan være en av nøklene. Helle mener også at det er behov for at kartleggingsverktøyet kan benyttes av pasienten selv i egne omgivelser. På denne måten mener hun pasientene kan bruke den tiden de trenger for å gjennomføre undersøkelsen og de kan få hjelp av nærpersoner de kjenner godt og er trygge på. I tillegg vil dette kunne spare ressurser i form av pasientreise og tidsbruk for helsevesenet.

%d bloggere liker dette: